Varelager og vareforbruk
Jeg sliter litt med å forstå hvordan jeg skal føre varelager og vareforbruk i regnskapet. I starten av året hadde jeg ingen varer, jeg har handlet varer for videresalg for la oss si 100 000 i løpet av året, og i følge varetellingen har jeg på slutten av året varer for 20 000. Stemmer det at jeg da har et vareforbruk på 80 000? Jeg har solgt varer for 85 000 i løpet av året.
Hvordan føres dette i regnskapet? Jeg har prøvd å lese meg til det, men forstår ikke helt og blir veldig takknemlig hvis noen får til å forklare meg dette!
Spørsmål fra Grete.
Spørsmålet ble stilt den 01-02-2012.
Ligger under emnet: Regnskap.
2 svar
(NB! Regnskapsguiden.com fraskriver seg ethvert ansvar for tap eller skade som måtte oppstå etter å ha fulgt disse svarene. Alle svar er brukergenererte og må behandles deretter.)
Vet du svaret på dette spørsmålet? Hjelp til ved å bidra med ditt svar.
Trafikken på varelageret forløper seg i hovedsak slik:
UB = IB + Kjøp – Varekostnad
Altså utgående beholdning av varelageret i året er den inngående beholdningen, tillagt varekjøp, trukket fra varekostnad ved salg av varer.
Med dine tall:
20.000 = 0 + 100.000 – Varekostnad
Varekostnad = 0 + 100.000 – 20.000 = 80.000
Hvis du ikke har tatt ut noen varer fra varelageret blir varekostnaden på det som er solgt videre 80.000.
Man kan føre alle kjøp av varer gjennom året som varekjøp på 4000 konto, f.eks. en vare til 10.000.
Så fører man salg av varene som omsetning på en 3000 konto (her skal det da være beløp eksl. mva), f.eks. en vare selges for 15.000.
Ved varetelling korrigerer man med endringen i varebeholdningen fra årets start til slutt.
Altså hvis varebeholdningen var på 10.000 ved begynnelsen av året, og den ved varetelling ved slutten av året er 5.000 høyere som blir 15.000, debiterer (øker) vi varelageret med 5.000 og krediterer varekjøp på den aktuelle 4000 kontoen med 5.000.
Dette er fordi det har vist seg ved varetelling at 5.000 av varene vi har ført som varekjøp tidligere ikke er solgt enda, og disse 5.000 skal derfor inn på varelageret fremfor å kostnadføres i resultatregnskapet.
Dette ble kanskje litt kronglete beskrevet, men det er et eksempel på hvordan det ofte gjøres når det er vanskelig/tungvint å holde styr på hver enkelt vare (såkalt uidentifiserbare varer). Generelt sett så er det FIFO-prinsippet som gjelder.
Ja, dette forsto jeg. Tusen takk for forklaringen, Hans!
Ditt svar